12 gode grunner til å åpne en bedriftsprofil på sosiale medier 

Utrolig nok finnes det bedrifter og store organisasjoner som fremdeles ikke ser fordeler ved å være på sosiale medier (forkortet SoMe). Selv om det ikke er alle som har noe å selge via SoMe, er SoMe mer enn bare en salgskanal. De ulike sosiale mediene ble ikke utnyttet som salgskanal av noen som helst, ikke en gang eierne, før de ble populære som et sosialt medium.

 

Jeg har derfor laget en liten liste over hvilke fordeler en tilstedeværelse i sosiale medier kan gi en bedrift, organisasjon eller kommune:

 

  1. Spre viktig info om hendelser som berører mange (kunder, brukere, ansatte, samarbeidspartnere, innbyggere) ved å f.eks. varsle om flom, skred, nedbemanning, oppkjøp, oppbemanning, terrorfare, planlagt strømbrudd, nettsideoppdateringer, permitteringer m.m.

 

2. Formidle suksesshistorier fra egne kretser og samarbeidspartnere. Skaper engasjement, samhold og stolthet, og kan gi god PR dersom det gjøres riktig og pressen får vite om det.

 

3. Rekruttering: SoMe kan bidra til å få tak i de beste hodene dersom du er i stand til å formidle hvorfor man bør jobbe hos dere.

 

4. Å fortelle om salgstilbud er innlysende, men SoMe kan også brukes til å fortelle om når salget er over, eller om at dere er utsolgt for en vare, slik at dere ikke risikerer å irritere noen kunder som har kommet langveisfra. Å fortelle at dere er utsolgt for en vare er ikke nødvendigvis bare negativt. Det forteller også at dere har populære produkter og indirekte at dere er en populær forhandler.

 

5. Branding: Bedriftsledere og selvstendig næringsdrivende kan «brande» seg selv via sosiale medier. Selskapet kan også brandes vha historiefortelling og gode kundeopplevelser som skaper virale effekter.

 

6. Vis hvor populær dere er. Er virksomheten din populær, burde det ikke være vanskelig å skaffe mange følgere. Slik viser du til flere, at du har et populært foretak.

 

7. Samle data om dine følgere (kunder, brukere, beboere osv.). SoMe gir verdifull innsikt i brukeratferden til alle som viser interesse for din virksomhet.

 

8. SoMe gir kundeservice og sentralbordet en personlig vri (dersom du ikke motarbeider potensialet som ligger der).

 

9. Gir mer synlighet i Google-søk dersom profilen(e) er nylig oppdatert. Dette gjelder spesielt Google Min Bedrift, YouTube og Facebook.

 

10. Du blir lettere å nå for dem du ønsker skal nå deg (kunder, brukere, samarbeidspartnere, potensielle arbeidstakere, frilansere, beboere etc.), ettersom alle har med seg sin smarttelefon overalt. Dette vil avlaste telefon-support og fremme folks positive opplevelse av din virksomhet. Økt bevissthet om det du gjør kan gi interessante synergier.

 

11. SoMe-profiler gir deg en mulighet til å kunne tilby tilleggsopplevelser som andre medier eller tradisjonelle kanaler ikke støtter fullt ut, i form av interaksjon via f.eks. apper eller CRM-systemer.

 

12. Bidra til markedsmiksen ved å legge ut annonser på SoMe. Dette er enklere, morsommere og mer praktisk dersom bedriften har en egen profil, pluss at det kan gjøre det lettere å se sammenhenger i brukerdata.

Gode kjøreregler for bedrifter som vil på sosiale medier 

Her om dagen ble jeg utfordret til å gi noen råd til bedrifter om hvordan anvende sosiale medier. Det er ikke enkelt å gi universelle råd som alle bedrifter kan dra nytte av, men dette er hva jeg kom opp med.

 

1. Ikke gi ansvaret for SoMe til sekretæren dersom denne ikke har relevant kompentanse eller kan vise til målbare resultater fra lignende oppgaver. Husk at SoMe er plattformer som fungerer som ansiktet til bedriften utad. Dette er altfor viktig til at en tilfeldig ansatt skal ha som et hobbyprosjekt.

 

2. Definér en eller flere målgrupper og målsetninger, og velg SoMe-plattform(er) deretter.

 

3. Sørg for at bedriftens visjoner, etiske retningslinjer og bedriftskultur speiles i hva som publiseres.

 

4. Sørg for at den visuelle/grafiske profilen på SoMe ikke kommer i konflikt med den rådende, som eksisterer og fungerer på hjemmesider, markedsføringsmateriell etc.

 

5. Involvér gjerne de ansatte, men det er en god strategi om markedssjefen (aller helst en kommunikasjonssjef eller myndighetskontakt) eller daglig leder kan godkjenne alt som blir lagt ut før det publiseres.

 

6. Bruk blogging aktivt, sammen med publisering av annet stoff på SoMe. Slik når du flere.

 

7. Husk at alt som publiseres må regnes som offentlig, og at selv småting kan skape store overskrifter i media. Les gjennom alt minst to ganger og ta høyde for at utsagn kan tolkes forskjellig.

 

8. Velg gode bilder, korte videsnutter og velvalgte ord. Husk at jo mer amatørmessig stoffet er, jo mindre profesjonell vil dine følgere oppfatte deg.

 

9. Respekter opphavspersonens rettigheter dersom du publiserer andres verk. Bruk og dobbeltsjekk kilder ved fremlegging av data.

 

10. Vær personlig, ydmyk (selvskryt er lov til en viss grad), og våg å være morsom, men pass språket! Moderer banneord og fagterminologi av hensyn til publikum.

 

11. Svar spørsmål, kritikk og andre henvendelser kjapt, saklig og med respekt. En forbanna kunde kan være nok til å skape store problemer dersom en klage ignoreres eller håndteres på feil måte.

 

12. Velg tidspunkt for publisering med omhu. Vil du nå samarbeidspartnere, kan det være lurt å publisere innenfor kontortid. Jakter du på kompetente medarbeidere, kan det være lurt å publisere etter arbeidstid slik at folk som alt er i jobb får det med seg. Øsker du å nå kunder, må du vurdere hvilket tidspunkt som er best. Det er søndag kveld nordmenn flest er logget inn på Facebook.

 

13. Husk å lenke bedriftens aktive SoMe-profiler til hjemmesiden. Dette gir deg en større synlighet på nett når folk søker etter relevante emner.

 

14. Å dele kattebilder, tabber på video, visdomsord og annet stoff fordi det er morsomt er helt OK, så lenge det ikke gjøres hele tiden. Forsøk å holde en viss rød tråd i alt som publiseres og deles. Slik blir du tatt seriøst.

 

15. Vær ærlig, og prøv å vis bedriften fra en annen side enn hva tørre flyveblader, reklameannonser og hjemmesider gjør. Husk å være sosial - det er et sosialt medium!

 

16. Få noen kyndige til å lese korrektur før publisering. Innrømmer du feil (faktafeil, fornærmelser, større tabber) når det inntreffer, og kommer med en beklagelse, redder du bedriftens ansikt og anseelse. Det er menneskelig å gjøre feil.

 

17. Unngå emner som sex, legning, rasespørsmål, religion, politiske spørsmål og andre potensielt provoserende tema dersom dette ikke er nødvendig å befatte seg med, eller dersom dette ikke fremmer din sak.

 

18. Forsøk å unngå klisjeer. Dersom du ikke klarer det, forsøk å bruk dem med en god dose selvironi. Kleine «musikkvideoer» hvor de ansatte synger en sang om hvor fortreffelig firmaet er, imponerer ingen. Slike kan gjøre mer skade enn nytte for bedriftens renommé. Dersom dere faktisk er dødsflinke til å synge eller danse, har et godt budskap og klarer å formidle dette på en måte som gjør at ikke barna deres (og klientene deres) blir så flaue at de vurderer å flytte til et annet kontinent, gjør det i det minste slik at det ikke ser ut som om dere lager musikkvideo i arbeidstiden. 

 

19. Våg å skryte av de ansatte og av samarbeidspartnere, men gjør det på en smakfull måte. Slik bidrar du også til å styrke den interne bedriftskulturen. Fremsnakking er bra men kan raskt overdrives. Da blir det oppfattet som falskt.

 

20. Nærbilder skaper større engasjement enn avstandsbilder, spesielt av mennesker og dyr. Da kommer følelsene bedre frem (og det skapes en kommunikasjon).

 

21. Ikke repetér deg selv. Det er kjedelig, uprofft og irriterende. Du er bare et klikk fra å miste en følger.

 

22. Fyll ut all informasjon som kan fylles ut på profilen. Ikke la det være noen tvil om hva bedriften driver med eller hvordan man kan kontakte dere. Manglede info er irriterende både for potensielle klienter og samarbeidspartnere. Har du råd til å miste en potensiell kunde til fordel for en konkurrent?

 

23. Tilbakemeldinger fra publikum skal tas seriøst og alvorlig, og bør oppfordres og oppmuntres, spesielt når dette innebærer apper du er ansvarlig for.

 

24. Publiser stoff aller helst daglig, i det minste ukentlig. Slik holder du følgerne interessert og oppdatert. Tilstedeværelse er nøkkelordet. Sørg for å ha noe fornuftig å si. Kvalitet er viktigere enn kvantitet.

 

25. Ikke publiser samme stoff flere steder. Det oppfattes raskt som spam.

 

26. Hold en positiv tone og anskuelse. Fokus på endringer som bare berører deg og din bedrift, eller forhåndsdømming av teknologiske nyvinnger, potensielle konkurrenter eller andre utfordringer er upopulært og vil raskt kunne gi deg et dårlig omdømme. Positive innlegg skaper større engasjement og et bedre nettklima for bedriften.

 

27. Ikke undervurdér dine følgere. Dytt ikke på dem utdatert statistikk, utslitte anekdoter, gamle bilder eller simple salgstriks. Snakker folk om bedriften din, bør du gjøre alt du kan for at omtalen er positiv.

 

28. Les retningslinjene før du publiserer. Om bedriftsporfilen på et gitt sosialt medium blir stengt på grunn av at du brøt retningslinjene, er det ikke sikkert at du har råd til å miste all innholdet og alle kontaktene tilknyttet profilen.

 

29. Har du begrenset med ressurser, er det bedre å fokusere på noen få sosiale medier, enn å være overalt. Kvalitet er viktigere enn kvantitet. Tilpass stoffet og tonen til det aktuelle mediet, ellers forsvinner mye av vitsen.

 

30. Betal gjerne for økt spredning av viktige publiseringer (men ikke for alt alltid).

 

31. Dropp fyllebilder fra julebordet/blåturen. Slikt har ingenting på en offentlig profil å gjøre. Bedriften bør dessuten ha et manifest som beskriver hva som er akseptert oppførsel på nett når man representerer firmaet, på lik linje som når man representerer firmaet i andre sammenhenger.

 

32. Vær personlig, men forsøk å ikke dytt dine personlige meninger og smak på bedriftens følgere. Det er det få bedrifter som er tjent med.

 

33. Link gjerne til bedriftens SoMe-profiler i nyhetsbrev og presseskriv dersom det føles riktig i den aktuelle saken. Slik skaper du engasjement blant flere.

Hvordan få topplassering i google-søk i 2014 

[Oppdatert 06.05.2014]

Når du søker på nettet med ord som for eksempel «rørlegger» eller «mobilabonnement», er det ikke tilfeldig hvilke resultater som dukker opp først, øverst og på første side. De to-tre, kanskje fire øverste lenkene som dukker opp øverst på første resultatside er som regel betalt for. Det samme gjelder resultatene som befinner seg i kolonnen i høyre marg.

Det finnes metoder for å påvirke plasseringen en nettside får i søkemotoren ut fra gitte søkeord (keywords). En samlebetegnelse på disse metodene er søkemotoroptimalisering (search engine optimization, forkortet SEO).

Velg optimale nøkkelord
La oss si du driver en bank og du ønsker at publikum skal få opp en lenke til nettsiden din når de søker på «forbrukslån». For å finne ut nøyaktig hvor populært dette søkeordet, og andre søkeord, er blant nettbrukere, kan du plotte det inn i Google Keyword Planner.
(Tidligere kunne man taste inn tildetegnet ~ foran et søkeord i google-søket for å få opp synonymer og relaterte søkeord, men denne funksjonen har Google fjernet fordi den var lite brukt).

Hvordan velge søkeord
Kundens hensikt med søket bør kort og greit være avgjørende for hva du velger som søkeord. Derfor bør du tenke som en kunde og forsøke å velge så spesifikke søkeord som mulig. Ditt primære søkeord bør være populært men samtidig ikke så populært at du vil drukne i mengden. Søkeordet bør derfor score lavt i konkurransebarmometeret. Hold det så nisje-preget du kan innenfor feltet ditt.
Et enkelt og universalt ord som «sjokolade» er naturlig nok et populært søkeord fordi sjokolade er anvendelig og et nærmest dagligdags produkt. Derfor vil det også bety økt konkurranse for å få høy plassering med det søkeordet. Selger du for eksempel kakaopulver, og du har en oppskrift på sjokoladekake på hjemmesiden eller bloggen din, vil et lengre, såkalt longtail-søkeord, være bedre. Et longtail-søkeord består som regel av flere ord, for eksempel «sjokoladekake oppskrift», hvilket vil være et mer treffsikkert valg hva gjelder søkeord dersom du faktisk har lagt ut en slik oppskrift og det står «oppskrift på sjokoladekake» eller tilsvarende i tittelen. Selv om det er kakaopulver du selger, vil du dra flere potensielle kunder til ditt nettsted med søkeord som sjokoladekake og «sjokoladekake oppskrift», enn med simpelthen «sjokolade». Det er fordi «sjokolade» kan handle om så mangt, og publikum har ulike hensikter bak et søk etter sjokolade. Kanskje de er interesserte i helsemessige aspekter forbundet med sjokolade, hvilket folkeslag som oppdaget sjokolade, hvor mange produsenter som finnes i verden, eller å finne ut hvor nærmeste forhandler av konfekt befinner seg.

Sørg for at søkeordet er i tittelen og i løpet av de første 165 tegnene. Nevn det i ingressen, så er du trygg. I tillegg bør søkeordene spres utover artikkelen/ bloggen ca. pr 100 ord. Hvert spesifikke søkeord bør forekomme såpass hyppig at det utgjør 2% av den totale artikkelen/blogginnlegget. Dersom det utgjør mer enn 3% vil det kunne virke mot sin hensikt.

Hva du bør unngå
Det er lett for å falle for fristelsen å bruke for mange søkeord. For mange søkeord kan virke mot sin hensikt. Ett primær-søkeord og 1-2 sekundære (synonymer) holder. Prøv å være så relevant som mulig. Google rangerer sidene etter autoritet. Sidens autoritet avgjøres ikke av taggingen, dermed er ikke metadata avgjørende for rangeringen i søkeresultat.
Google ekskluderer duplikater. Dersom du har to sider med samme sett søkeord eller innhold, vil dette ha negativ effekt i et søk.
Lister med søkeord under selve innlegget er også noe Google prøver å motarbeide ved å sende deg nedover på resultatlistene.
Autoritet får siden din ved at andre sider siterer din webside, ved at andre lenker til deg, at dine artikler deles og likes på sosiale medier (spesielt Google+ og YouTube), at lenkene du har på din side peker på andre sider med autoritet, og at siden din har et offisielt preg. Jo mer offisielt, jo bedre.  Eksempler på dette er sider med prefiks som «.edu».
Lenker du til blogger med artikler som inneholder alt fra hummer til kanari, dvs blogger med svakt faglig innhold, vil dette også påvirke rankingen din negativt.
Ikke kjøp lenker av andre. Google finner ut hvem som selger lenker, og svartelister dem. Om din side er assosiert med en svartelistet side, vil dette gå ut over dine plasseringer i andres søk.
Ikke heng deg på de samme supporterne som konkurrentene dine bruker. Skaff lenker fra andre.
Unngå så langt det lar seg gjøre å bruke bilder du har lastet ned fra andre nettsteder, selv om du har betalt for dem. Google favoriserer original-materiale. Bildet bør også ha en god beskrivelse i tittelen. Er bildet av forfatteren eller et intervjuobjekt, bør navnet til vedkommende være en del av tittelen på bildefilen (ikke bare i bildeteksten).

Hva du kan, og bør gjøre
Selvpromotering er OK. Ta kontakt med relevante organisasjoner (ikke konkurrenter) og spør om de kan lenke til din side. Du kan f.eks argumentere med at deres klienter vil kunne dra nytte av informasjonen du har å tilby på en gitt side. Du vil oppdage at folk flest vil hjelpe dersom det ikke er til stort hinder for dem. Finn dem som ser på din side som en ressurs.
Prøv å unngå nettsider som tilsynelatende lenker til «alle som spør» og organisasjoner som er større enn din. Dette virker kanskje ikke logisk sett fra et markedsføringsperspektiv, men er logisk logistikkmessig. En stor organisasjon har nemlig mange lenker, som regel. At din side drukner i denne sammenhengen slår dårlig ut på trafikken til din side. Dessuten ønsker jo du å fremstå som en autoritet i søkeresultater, og ikke en av mange på en side.
Du kan også lenke til egne sider, men da bør det være logisk og relevant for at Google skal ta hensyn til det. Linker du til en side som er fjernet, eller til forsiden, kan det virke mot deg. Linker du til den samme siden lenken står på, vil det være lett å gjennomskue som forsøk på manipulering, og det vil virke sterkt degraderende.
Metadata bør bestå av unike søkeord, manuelt oppført, og relevante for siden din.
Hjemmesideadressen bør stå ved siden av navnet på bloggen eller siden din, og siden bør ha en struktur som fremstår som mest mulig konvensjonell.
Tittel-tags bør ikke overstige 70 tegn og beskrivelsen bør ikke overstige 150 tegn.
Sørg for at ikke lenkene er defekte eller utdaterte, da dette har negativ effekt på sidens autoritet.

Design har en indirekte virkning
Designet bør være oversiktlig og ryddig slik at leserne finner lett fram. Dersom Google (og dette er lett for Google å finne ut dersom leseren bruker Chrome) registrerer at leserne dine til stadighet klikker på logoen din eller på hjem/ home eller forside-knappen, vil dette oppfattes som om leseren ikke finner det hun/ han leter etter. Dette vil skade nettsidens scoring. Det samme gjelder om nettsiden din har en høy "bounce rate", hvilket vil si at leserne ikke bruker tid på siden din, men klikker seg videre med én gang. Derfor bør all tekst være lett å lese og oversiktlig.
Videre bør hver side ha en call-to-action-knapp som frister leseren til å utføre en handling før de legger ned vinduet eller klikker seg videre til en helt annen nettside. Denne call-to-action-knappen kan oppfordre til å kjøpe noe, laste ned noe, dele noe, eller registrere noe informasjon. Det kan være flere call-to-action-knapper, eller -lenker på siden din, men gjerne peke til forskjellige sider.


 

Er du bevisst på hva du kommuniserer? 

Constantly talking isn’t necessarily communicating.
Dette er et sitat av Charlie Kaufman som jeg gjerne vil bestride.

En selger, foreleser, embetsmann, nabo eller hvem som helst, som ustanselig prater om de feile tingene, som ikke svarer på det du spør om, som stadig skifter tema eller prater usammenhengende, kommuniserer alltid noe.
Det kan være en samboer som ønsker å unngå et sårt samtaleemne, og som hindrer deg i å komme til orde, eller prøver å få deg på andre tanker, ved å prate uten stans om saker uten relevans. Dette kan oppfattes som arroganse, avhengig av hans/ hennes kroppsspråk, selv om vedkommende bare føler seg usikker.

Det kan være en foreleser som er utlært innen et fag og som forkynner et budskap på autopilot, uten å vurdere om det synker inn hos studentene. Dette kan leses som mangel på ansvarsfølelse, selv om foreleseren bare er trett, overarbeidet og oppgitt av årsaker som ikke er synlige for studentene.
Det kan være en prest som messer fra et manus, uten blikk-kontakt med menigheten, som ikke ser at han snakker over hodet på de fremmøtte.  Dette kan tolkes som inkompetanse. Selv om presten tilsynelatende har overvurdert forsamlingen, kan det hende at det har vært et poeng bak den nonchalante forkynnelsen.
En salgskonsulent som messer om egenskaper ved produktet han selger, uten å spørre kjøperen om hans/ hennes behov og ønsker, vil mislykkes på sikt.
Det er alltid kundens behovssituasjon som skal være utgangspunkt for en produktdemonstrasjon og en avtale. For å avdekke kundens behov må man stille relevante spørsmål. Småprat som handler om andre ting kan være nyttig, og kanskje nødvendig for å bryte isen og bli litt kjent med hensyn til langsiktige kundeforhold, men ikke dersom kunden alt har stilt spørsmål han venter svar på.

En forelesning kan være motiverende som pokker, men dersom forelesningen gir inntrykk av å skulle lære deg noe faglig, og foreleseren ikke følger opp, har prosjektet mislykkes. På dette området er det mange forelesere og «speakere» som feiler.
Det er ingenting som maner til myter og rykter som en konfliktsky leder.
Ledere som gjemmer seg ved minste tegn til motstand, som skyver problemer foran seg eller skyver andre mennesker foran seg, er dømt til å få større problemer når ansatte, kunder og media begynner å spekulere i hva som er galt.
Bedrifter som svarer på kundehenvendelser og negativ medieoppmerksomhet med absolutt stillhet, må regne med å bli oppfattet som arrogante, uinteresserte, og lite medgjørlige. Service er nøkkelordet her.

I stedet for å tie i hjel problemer, eller parere med utenomsnakk og tåkelegging, vil en bedrift komme best ut av situasjonen ved å snakke med klientene, drøfte problemer, og prøve å komme til et kompromiss. Dersom du viser at du bryr deg, vil klientene dine faktisk også begynne å bry seg om deg.
Ikke la vandrehistoriene diktere hva som er unikt med deg! Skill deg heller ut ved å være den bedriften som bryr seg om sine kunder, sine ansatte, sitt samfunnsansvar!

En talsperson som må svare på ubehagelige spørsmål fra pressen, på de mest ubelelige tidspunkt, vil lett fremstå nervøs, målløs og i verste fall handlingslammet og uskikket til jobben. Slik virkning har gjerne kameralinser og mikrofoner på folk som ikke omgås journalister daglig.

Vet du hvordan du oppfattes? Hvilke tilbakemeldinger får du?
Trenger du medietrening eller hjelp til å ordlegge deg?
Ta kontakt med meg, så gjør vi noe med det sammen!

Snakker du over hodet på kundene dine? 

Har du noen gang vært utsatt for en foreleser, som brukte så mange fremmedord at du falt helt av lasset? Kanskje du hadde en slik vikarlærer på videregående? Kanskje det ikke er så lenge siden du var på kurs med jobben, hvor foredragsholderen brukte så mange nye faguttrykk at du ble sittende matt igjen, som et stort spørsmålstegn og mindre motivert for jobben din enn da du kom?

En foreleser eller instruktør som ikke tilfører oss noe anvendelig kunnskap, virker mot sin hensikt. Man går fra lokalet med følelsen av å være dårlig orientert, lite oppdatert og i verste fall utdatert.

Det er vel ikke meningen, er det vel?

En slik foreleser er en mislykket foreleser.
På samme måte er en selger som øser av seg med tekniske data om et produkt du vurderer å kjøpe, mislykket som selger. I stedet for å få deg som kunde til å føle at du trenger akkurat DEN flatskjermen med funksjoner du aldri hadde forestilt deg men som kommer til å berike TV-opplevelsen din, gir han deg følelsen av at dette er mer enn du kommer til å klare å sette deg inn i, og saktens mer enn du behøver.
Resultatet blir da at du kjøper et rimeligere fjernsyn fordi det har færre ekstrafunksjoner, eller du går i en annen butikk hvor selgeren ikke får deg til å føle deg som et esel.

Hva gjorde selgeren feil?
Han skremte deg bort fra en potensiell handel med unødvendig terminologi.
På samme måte som at en pensjonist ikke vet hva en HDMI-port er, vet ikke den gjennomsnittlige lampekjøper hva en kelvin er for noe, og ikke bryr de seg heller.

Unge musikere bryr seg ikke om markedsføring fordi det ordet ikke betyr noe for dem. Jeg har jobbet med artistpromotering og opplever at artister ikke har noe forhold til konseptet «markedsføring» fordi det i deres hoder bare er noe forretningsfolk og reklamefolk holder på med. Dersom jeg derimot forteller dem at jeg kan hjelpe dem å få flere oppdrag, blir de lutter øre.

Så, innen du begynner å fortelle om alle de fortreffelige egenskapene ved tjenesten eller produktet du tilbyr, gjør du klokt i på forhånd å undersøke hva kunden behøver og hvor nerdete kunden er på området.
Da kan du begynne med å gjøre det krystallklart hva du som fagperson driver med eller har som kompetanse. En medierådgiver høres fancy ut men kan helt enkelt være en flott tittel på en annonseselger. Veldig mange vet ikke hva en ernæringsfysiolog er for noe, men dersom du presenterer deg som kostholdsveileder i stedet, er det ganske selvforklarende for folk flest. Da har du etablert et felles forståelsesgrunnlag, hvor kunden ikke risikerer i like stor grad å bli tatt på sengen eller føle seg underlegen.

Fordeler:
Du slipper at kunden kjøper noe han/ hun ikke vet hva er og dermed blir misfornøyd.
Du unngår å gjøre kunden forlegen og handlingslammet, og dermed misfornøyd.
Du risikerer ikke å provosere kunden slik at han/ hun aldri kommer tilbake.

Hva kjennetegner et kjipt kjøpesenter? 

Jeg var innom et kjøpesenter i Bergen i dag. Jeg skal ikke nevne noen navn, men jeg ble så skuffet og irritert av dette kjøpesenteret at jeg synes det fortjente en plass i denne bloggen.

Identitetsløst
Som PR- og markedsføringsmann er man kanskje over gjennomsnittlig opptatt av hva som skaper en positiv handleopplevelse, men det er sjelden jeg går inn i et kjøpesenter som har så mange negative sider ved seg.
Akkurat dette kjøpesenteret ligger midt i byen og har ingen slogan som var lett å finne. Først på utsiden, på kun én vegg, var det plassert en logo med et slogan over et vindu.
De har riktignok en hjemmeside og et eget magasin med reklame og skjønnhetstips, som alle andre, men ingen lett synlig slogan som på noen måte forteller publikum hva de tilbyr eller hvem de ønsker å nå, hva som er senterets identitet.

Kaotisk for sansene
Med marmor på vegger og gulv blir det mye ekko, og av ekko blir det støyende med mange mennesker. Der finnes ingen fokale punkt i senteret, et visuelt fokuspunkt, som trekker kunden i en bestemt retning, skaper ro eller handlelyst.

Wunderbaum til kaffen
Det første man legger merke til er en kraftig parfymeduft ved inngangen. Her har senteret sørget for at sentralvarmen sprer godlukt, antakelig med tanke på å enten fordekke eksosen som måtte sive inn fra gaten, eller rett og slett fordi en konsulent har sagt at dette vil gjøre kundene mer handlelystne på eksklusive saker.
Likevel, det finnes grenser. «Less is more» er det et ordtak som heter. Prøv heller det. Blir NOEN overhode uvel eller slått i bakken av parfymen, betyr det tapte inntekter. Det frister ikke å sette seg ned med en café latte, dersom man har en blomstereng og ørten wunderbaum i nesen.

Kakofoni
Det andre som treffer en er en kakofoni av musikk. Alle som kjenner meg vet at jeg elsker musikk, all slags musikk. Musikken blir tortur i samme øyeblikket man setter på feil musikk i feil setting, eller dersom man blir bombardert med flere sanger samtidig, hvilket man blir på dette senteret.
Jeg forstår de ulike butikkene har ulike målgrupper som har ulike preferanser innen musikk.
Det største problemet i denne sammenhengen er at det også spilles musikk i fellesarealene som lekker inn i de respektive butikkene og dermed skaper støy i samspill med butikkens egen musikk. Hvem ønsker å tilbringe mer tid enn ytterst nødvendig i en sjappe som gjør deg sliten og ør av støy?

Gjemte skilt
Den tredje faktoren som trekker ned er dårlig skilting. Det blir feil å kalle dette senteret for en labyrint, men det er heller ikke opplagt hvor man må gå, for å finne et toalett for eksempel. Senteret går over flere etasjer, har både rulletrapp og heis, gamle restauranter som er lemmet inn i senteret, og fløyer som stikker ut her og der. Da nytter det ikke med noen anonyme og bortgjemte skilt.

Urbant, men trist
En fjerde sak som slår meg er hvor mørke og utrendy farger det er inne på senteret. OK, jeg skjønner; «Alle andre sentre er hvitmalte og lyse, så hvorfor ikke skille seg ut og speile oss i det urbane», ikke sant? Det dominerende temaet i senteret var en grøtaktig gul marmor, både på vegger og gulv.
Vel, dersom man bare husker "grøt" når man har gått derfra, inviterer ikke det til gjentakelse eller varme anbefalinger. Dessuten, hvem er det som har sagt at urbant må være slik?
Hjemmesiden er forøvrig like utdatert og kjedelig.
 

Bloggartikler som genererer lojale kunder 

Generer ikke bloggen din kunder?
Mange som skriver innholdsrike blogginnlegg daglig sliter med å få leserne til å bli betalende kunder. Årsakene kan være mange. Ofte glemmer man hvem man skriver for. Det kan også hende at du tenker for kortsiktig. En god blogg trekker til seg faste, lesere som etter hvert blir til fans og faste kunder. Dette tar tid. Trøsten er at det er ikke antallet som teller, slik det var før i tiden, men heller kvaliteten på innholdet.
En blogg har typisk to typer lesere; de som er dine potensielle kunder, og de som er dine konkurrenter. Dersom språket i bloggen din er veldig akademisk og preget av fagterminologi, er det fort gjort å miste den første typen lesere, de du egentlig skriver for.

Fire hovedingredienser
En bloggartikkel har mange likhetstrekk med en avisartikkel. Den må vekke nysgjerrigheten hos leseren, den bør ha en nyhetsverdi, den bør by på en overraskelse, og den bør inneholde en fengende historie.

Overskriften er agnet
Overskriften er viktig. Den skal være agnet. Allerede her må artikkelen oppfylle de tre første punktene nevnt over. Overskriften må vekke nysgjerrigheten hos leseren tilstrekkelig. For at den skal klare det bør den by på en overraskelse og den bør vise til noe nytt. Lesere foretrekker ferskvare når det dreier seg om fagblogger og tips som referer til forskning og studier. Uten overraskelsesmomentet, glemmer leseren artikkelen raskere, og det er mindre sjanse for at den blir snakket om, og delt på sosiale medier.

Vær personlig
For å skrive en blogg som appellerer kreves det en grad av historiefortelling. Det er vanskelig å få til uten å skrive minimum 400-500 ord. De som forteller deg at du skal skrive korte artikler tar dermed feil. Punktvise blogger gikk ut på dato ved opprettelsen av Google.
Det som gjelder er å skrive en artikkel som fenger.
For å skrive en historie som appellerer, må du skape nærhet og få leseren til å tenke at de kjenner seg selv og sin egen problemstilling igjen i innlegget. Dersom du tar utgangspunkt i historier fra ditt eget liv eller egen karriere, sikrer du en personlig og engasjert fortelling, og leser. Er du en kjedelig kontorrotte som ikke har opplevd noe spennende å skrive hjem om, kan du ta utgangspunkt i kundehistorier, eller en god venns historie.

Godt språk viktigst
Det eneste som er viktigere enn lengden på fortellingen er språket. Du må snakke direkte til leseren, men unngå å være belærende. Ved å bruke dine egne opplevelser knytter du bånd til leseren ved å plassere deg i hans/ hennes sko.
Manglende rettskriving, mange parenteser og dårlig ordforråd gir inntrykk av hastverksarbeid, i verste fall manglende respekt for leseren og dårlige allmennkunnskaper. Den viktigste grunnen til å sørge for korrekturlesing før publisering er at skrivefeil virker forstyrrende på leseren da man kan miste fokus og flyten i lesingen. Det er dessuten lettere å tro på et budskap formidlet med feilfri rettskriving.

Detaljer og sitater styrker troverdigheten
Til slutt: Vær så spesifikk så mulig dersom du refererer til tall og statistikk. Publikum fester lettere lit til spesifikke tall. Med andre ord gir desimaler inntrykk av autentiske data. Ved å henvise til undersøkelser styrker du troverdigheten din, og ved å være en som tolker forskningsdata setter du deg i en ekspertrolle uten at du selv trenger å kalle deg ekspert.

Uttalt samfunnsansvar må bæres med oppriktighet 

Samfunnsansvar handler om at bedrifter er bevisst sin innflytelse på sosiale forhold, menneskerettigheter, folks kunnskap og referanserammer, klimaet, og at de tar ansvar for at deres virksomhet fremmer et bærekraftig samfunn både økonomisk, sosialt, helsemessig og miljømessig.

Lønnsomt med definerte verdisett
Økt globalisering innen handelsnæringen og økt mediefokus på spørsmål rundt klimaendringer, menneskesmugling, terror, datakriminalitet, ID-tyveri, barnearbeid og enorme forskjeller mellom fattig og rik, både innen Europa og ellers i verden, bare for å nevne noe, har gjort bedrifter oppmerksomme på at det kan være lønnsomt å kunne vise til et offentlig verdigrunnlag bedriften bruker som rettesnor.

Bedriftens handlinger viser hvor det moralske kompasset peker
Verdigrunnlaget til en bedrift kan ofte fortone seg som rene pynteord på en hjemmeside eller i en tale, uten innhold. Det er riktig handling, i tråd med verdiene, som gir pynteordene innhold og mening for kunden når de tenker på plussord som integritet, bærekraft, og likeverd.

Ble voldtatt, så avskjediget
Den svenskeide bedriften The One i Dubai har lært dette på den harde måten. Bedriften avskjediget i april en norsk, kvinnelig medarbeider på oppdrag i Dubai på grunn av «upassende oppførsel» etter å ha anmeldt en voldtekt. Det regnes nemlig som utenomekteskapelig samleie og er forbudt i følge sharialov, en muslimsk lov som gjennomsyrer De Forente Arabiske Emiraters konsitusjonelle lover. Voldtektsofferet er nå dømt for 16 måneders fengsel.

Online-storm mot bedriften
Selv om selskapet kanskje ikke er underlagt svenske lover, har firmaet en svensk eier. Man skulle tro at den svenskfødte gründeren Thomas R. Lundgren tok med seg noen skandinaviske verdier inn i selskapet som «vil redde verden fra IKEA» og appellere til individualisten og følelsesmennesket i kunden, som han forteller om i et foredrag. I stedet virker det som han snur ryggen til jenta, som ble voldtatt av en kollega, og nekter å svare på stormen av illsinte, unge europeere som legger igjen rasende kommentarer på Facebook og Twitter hvert minutt. Lynsjestemningen blant de vestlige som har hørt nyheten bærer et klart budskap; Støtt opp om jenta i stedet for å sanksjonere henne!

Nå gambler kanskje eieren på at stormen vil stilne. Bedriften har markedet sitt i midtøsten, og vil kanskje ikke lide så store økonomiske tap av dårlig omtale i den vestlige delen av verden, men er avhengig av designere og andre vestlige til å jobbe for dem. De vil kunne få refs av lokale myndigheter i Dubai for å ha gitt Dubai dårlig PR som ferie- og jobbdestinasjon, selv om myndighetene har mesteparten av skylden. I tillegg vil Lundgren oppleve motgang hjemme i Sverige, for å ha svertet sitt eget navn.
Lundgren nevner blant andre «kjærlighet» og «integritet» som viktige ingredienser i The One sitt grunnleggende verdisett. Det er vanskelig å se nå. Kanskje han håper på økt oppslutning blant kunder i midtøsten med fundamentalistisk tankegang. Bedriftens utfrysningsmanøver og stikke-hodet-i-sanden-taktikk kan like gjerne bety slutten for dem ettersom deres uttalte verdier nå har vist seg å ikke holde vann.

Stengte Facebook-siden
The One valgte til slutt å gjøre firmaets Facebook-side inaktiv. Dette sender ut et uheldig signal om at de ikke bryr seg og bare håper stormen skal blåse over, før den byr på (ytterligere) ubehageligheter for deres forretningsforbindelser.

En sterk tilstedeværelse på sosiale medier og et uttalt verdigrunnlag er vel og bra å ha, men da må man også være villig til å forsvare sine ytringer, også når stormen står på som verst.


Debattinnlegg publisert i Bergens Tidende april 2009 

Sunn mat trenger ikke være dyrt

Jeg viser til nyhetsartikkelen i BT søndag 22. april hvor avisen forsøker å illustrere hvor dyr sunn mat er til sammenligning med usunn mat.
Vi har sett slike artikler før. Journalisten forsøker å skissere en kunstig høy prisforskjell mellom «sunn» mat og «usunn» mat ved å inkludere dyrere merkevarer, fairtrade-varer og økologiske varer i den sunne handlevognen, og en forholdsvis høy andel lavprisvarer blant basisvarene i den sunne.
Det jeg derimot blir forundret over er motivene til den utnevnte eksperten i artikkelen, Dr. Mette Helvik Morken, da nettopp slike manipulerte artikler er med på å redusere motivasjonen til menneskene hun av bransjeetiske hensyn burde forsøke å hjelpe, og ikke motarbeide.

Som mer enn gjennomsnittlig opptatt av sunn mat burde ernæringseksperten tatt høyde for, og opplyse om, at man med litt sunn fornuft kan styre unna dyre varer i butikken og likevel komme rimelig fra det med sunn mat på fatet. For eksempel behøver man ikke kjøpe dyre merkevarer som importert ost, Peppes Pizza sin pepperonipølse eller «ferskpresset» juice på flaske, når det eksisterer alternative merker som er rimeligere, like sunne, og som normalt er å finne i de samme butikkene.

Videre stiller jeg meg uforståelig til journalistens definisjon av sunn mat. I den ene handlevognen som skal representere de dyre og sunnere kjøpene, omtales varene som «ganske sunne uten å være ekstreme» i begynnelsen av artikkelen, mens de senere bare omtales som de «dyre og sunne varene». Verken journalisten eller eksperten er tydelig på hva de har definert som sunt, i det de går i gang med handlerunden. Dersom et av kriteriene skulle være at maten må være økologisk, burde de vært konsekvente på dette. Og når ble firkløversjokolade regnet som sunn mat? Hvorfor fokuserer ikke artikkelen på for eksempel nøkkelhullmerkede varer, for å sette noen rammebetingelser for «undersøkelsen»?

Mennesker med alvorlige vektproblemer kan ikke nødvendigvis unne seg all den maten panelet i artikkelen omtaler som sunn mat, nemlig fløte, sjokolade og fet ost.
Representanter ved Haukeland sykehus burde holdt seg for gode til å delta i slik svada som denne artikkelen presenterer, og heller holde seg til samfunnsnyttig opplysningsarbeid.

Tomas Fordelsen, student

Debattinnlegg sendt inn til BT en junidag i 2012 

Forbud er ikke løsningen

Jeg leste i BT fredag 4. mai at toppolitikere fra Høyre vil ha tiggerforbud i storbyene. Blandt argumentene finner vi at det er sjenerende for publikum, at tigging skjuler menneskehandel og at den fremstår som mer organisert enn tidligere. «Det store antall av utenlandske statsborgere som årlig kommer til Norge kun for å tigge, har gjort at problemet har fått en helt annen karakter og dimensjon enn tidligere», står det skrevet i et resolusjonsforslag fra høyrepolitikere.

At tiggerne i vesentlig grad skal være ofre for menneskehandel er hittil ikke blitt dokumentert. Menneskehandel må tas alvorlig, men medieoppslag alene er ikke god nok dokumentasjon å basere nye lovforslag på. Forbud løser ingen verdens problemer. Vi har alt et forbud mot menneskehandel, men dette vil ikke forsvinne om tigging forbys. Menneskehandel må bekjempes med politi, etterforskning og et tettere samarbeid internasjonalt. Tigging kan reduseres med økt bistand til landene tiggerne kommer fra, og et bedre apparat for å sysselsette de dårligst stilte av dem som kommer til vårt land på jakt etter en bedre fremtid. Vi har vel alle sett eksempler på høyt utdannede mennesker fra kriserammede land lenger sør i Europa, som kommer hit med barn og ektefeller på slep, på jakt etter en jobb, bare for å ende opp som tiggere fordi de har brukt sine siste euro på å reise hit. Disse vil også bli rammet av et forbud, fremmet av FrP og Høyre.

Å tro at et forbud mot tigging vil minske menneskehandel er naivt. Dersom vi fjerner mulighetene for mennesker i nød å skaffe seg penger på lovlig vis gjennom tigging, skopussing og lignende aktiviteter, og de ikke er i stand til å finne seg arbeid, vil desperasjonen føre flere til ulovligheter og uverdige tjenester, og gjøre flere av dem til lette ofre for bakmennene vi vil ha til livs.

Kristiansand hadde en periode problemer med aggressive tiggere. Dette ble slått ned på av politiet, og problemet forsvant. Barn ble observert tiggende på gaten, mens de i stedet skulle vært på skolen eller hjemme og lekt. Dette ble slått ned på av politi og barnevern, og problemet forsvant.
Når skal vi ta et tak for å sette en stopper for menneskehandel? Det er fristende å beskylde Høyre for å ville redusere budsjettet til politiet og tilfresstille noen butikksjefer, ved å fjerne noen hengende hoder som er lette å peke ut som mulige lovbrytere, i stedet for å styrke politiet og tilpasse NAV til de nye tidene.

Hjelp heller de ulykkelige og sårbare til et verdig liv! Få NAV til på bli mer aktivt involvert.
Å ta tiggerne er enkelt. Å ta de usynlige menneskehandlerne er tydeligvis en altfor stor oppgave for Høyre og FrP.

- Tomas Fordelsen, Go Care Norge